Om Emanuel Swedenborg

Emanuel Swedenborg (1688-1772) var filosof, vitenskapsmann, oppfinner, astronom, matematiker, politiker og visjonær.

Etter å ha brukt den første delen av sitt liv til å studere den ytre, fysiske verden, viet han de siste tredve årene av sitt liv til å observere og beskrive en annen verden: den åndelige. Swedenborgs bøker fremstiller den kristne religionen fra et nytt intellektuelt og filosofisk ståsted. Han forteller om nye måter å se på Gud, bibelen, forholdet mellom de åndelige og fysiske dimensjonene, himmel og helvete, forholdet mellom mennesker og måten menneskesinnet fungerer på.

Emanuel Swedenborg ble født i Stockholm i Sverige den 29. januar 1688. Swedenborgs mor, Sara Behm, var datter av embetsmann og borgermester Albrekt Behm. Swedenborgs far Jesper Swedberg var regimentsprest og siden kapellan for den svenske kongefamilien. Swedberg var også professor i teologi ved universitetet i Uppsala, og ble biskop i Skara.

Som elleveåring startet Emanuel utdannelsen ved universitetet i Uppsala, hvor han studerte medisin, astronomi, matematikk, naturvitenskap, latin og gresk. Han ble tidlig påvirket av tankene til Rene Descartes (1596-1650), Nicolas Malebranche (1638-1715), Gottfried Wilhelm Leibniz (1646-1716) og Christian Wolff (1679-1754).

Som ung mann ble han kjent for sine mekaniske oppfinnelser (Swedenborg har blitt sammenlignet med Leonardo da Vinci(!)). Han laget detaljerte tegninger til både en ubåt og et seilfly, blant mye annet.

Han gikk i lære som urmaker, bokbinder og linsesliper (profesjonsyrket til den hollandske filosofen Baruch Spinoza). I 1716 ble han valgt til å bli embetsmann ved Bergskollegium (både jern- og kobberutvinning var av avgjørende betydning for svensk økonomi), en stilling han beholdt i over tredve år. I den forbindelse arbeidet han med en rekke administrative og tekniske oppgaver, og han skrev senere en vitenskapelig avhandling om jern og andre metaller. I 1719 ble familien adlet og tok navnet «Swedenborg», et navn hentet fra familiens hjemsted. Emanuel tok nå plass i riksdagen, og bidro i finansielle, økonomiske og utenrikspolitiske spørsmål nesten helt frem til sin død.

Oppfinner og filosof

Swedenborgs vitenskapelige arbeid har imponert mange. Han lanserte tidlig tanker om materiens natur, universet, og forutså kosmologien som senere ble formulert av Immanuel Kant (1724-1804) og Pierre Simon, marquis de Laplace (1749-1827), som handler om at solens masse er opphavet til planetene i solsystemet.

Han publiserte en naturvitenskapelig bok, «The Principia»; eller, «the First Principles of Natural Things», i 1734. Etter det dreiet han sin oppmerksomhet mot menneskekroppen. Han studerte anatomi og fysiologi i et forsøk på å finne sjelens plassering. På et tidspunkt mente han at blodet kunne være bærer av sjelen.

Femti år før Joseph Priestley (1732-1804) oppdaget oksygenet var Swedenborg nær ved å oppdage hvordan lungene renser blodet. Hans teorier og oppdagelser omkring hjernen og nervesystemet lå langt forut for sin tid.

Swedenborg ga en nøyaktig beskrivelse av hjernebarkens vitale plass i forbindelse med sentrale psykiske funksjoner. Senere forskning roser ham for forståelsen av funksjonen til og viktigheten av lukkede kjertler, spesielt hypofysen (som skiller ut veksthormoner til blodet). Hans teorier om venstre og høyre hjernehalvdels funksjoner var også svært moderne. I denne perioden publiserte han blant annet «The Economy of the Animal Kingdom» (1740-1) og «The Animal Kingdom» (1744-5). «The Cerebrum» (1738-40) og «The Brain» (1742-4) ble publisert posthumt, i likhet med «The Generative Organs» (1743) – en separat delutgave av «The Animal Kingdom» som omhandler menneskets reproduktive organer. Denne ble ikke oversatt til engelsk før på midten av 1800-tallet.

Visjonær

På midten av 1740-tallet tok Swedenborgs liv en ny vending. Fra å ha konsentrert seg om det ytre (naturvitenskap og biologi mm.), satte han nå ut på en indre reise. Det startet med en overgangsfase hvor han erfarte svært klare drømmer, noen av svært erotisk karakter. Disse dokumenterte han på svensk (han skrev ellers kun på latin) i sin private drømmedagbok, «the Dream Diary». Drømmedagboken var ikke ment for publisering. Den ble likevel publisert på midten av 1800-tallet, og den vakte oppstandelse på grunn av sitt direkte språk. Den amerikanske psykologen Wilson van Dusen, som har studert Swedenborg inngående, har sagt at det som her skjer med Swedenborg er en integrering av hans tenkende og følende sider.

Denne fasen i Swedenborgs liv kulminerte i en visjon av Kristus, på et vertshus i London i 1745. Han ble overbevist om at Gud ville bruke ham som et instrument for å tolke de bibelske tekstene. For Swedenborg selv ble dette hans absolutt viktigste arbeid. Han satte igang med en enorm bibelfortolkning, en massiv vers-for-vers kommentar til første og andre Mosebok, hvor han redegjør for tekstenes indre, åndelige betydning.

Arcana Cælestia – Himmelske hemmeligheter

Boken ble hetende «Arcana Cælestia» – Himmelske hemmeligheter – og ble utgitt på latin i åtte bind i London mellom 1749 og 1756 (den engelske oversettelsen er på 12 bind, den svenske 17). Han jobbet så videre med kommentarer til Johannes åpenbaring.

På en tid hvor skapelsesberetningen i første Mosebok ble tolket bokstavelig (at Gud skapte vår fysiske verden på seks dager og skapte Adam og Eva som de første menneskene), lanserte Swedenborg samsvarslæren, eller læren om korrespondanse, mellom den naturlige og åndelige verden. Denne læren viser at disse gamle historiene skal tolkes symbolsk, ikke bokstavelig. Dermed forteller skapelsesberetningen om utviklingen av menneskesjelen, fra mørke og tomhet i begynnelsen (som kjennetegnes ved en tilstand av uvitenhet) til skapelsen av mennesket i Guds bilde. Dette er en prosess som Swedenborg kaller å bli født på nytt, eller regenerering. Å bli født på ny er ikke en omvendelse som tar et øyeblikk, slik evangelisk kristne vil hevde, men en livslang prosess.

I sine teologiske bøker, skrevet over en periode på mer enn tjue år og som kulminerte med en komplett teologi for Den nye kirken, «Den sanne kristne religion» (1770), tok Swedenborg rollen som «profet» for en ny, opplyst kristendomsforståelse. Gud har manifestert seg hos menneskeheten som Jesus Kristus, det gudommelige menneske. Gud, som i seg selv er kjærlighet, dømmer ingen til helvete.

Himmelen og helvetet er selvvalgte bevissthetsnivåer, både i dette livet og det neste. Troen på én Gud og et liv i kjærlighet til medmenneskene er veien til frelse, ikke rigide trosbekjennelser. Swedenborg var i praksis en av de første virkelig økumeniske kristne, og det i en tid hvor selve begrepet ennå ikke fantes. Han så forbi den tradisjonelle kristne kirken, og pekte på at Guds nåde er universell. Han så at religionenes egentlige hjerte sprenger enhver grense satt opp av trosbekjennelser, kulturer og tidsaldre.

Himmel og helvete

Innimellom de bibelske kommentarene i «Arcana Cælestia» kan man lese klare og detaljerte beretninger om Swedenborgs erfaringer fra den åndelige verden. I sin mest kjente bok, «Himmel og helvete» (1758), samlet han disse erfaringene og gir en beskrivelse av en neste verden som likner litt på vår egen. Den åndelige verden er basis for den naturlige verden. Uten en åndelig verden har ikke vår verden et eksistensgrunnlag. Han beskriver denne åndelige verdenen som stadier av bevissthet, hvor tid og rom som vi kjenner det ikke eksisterer. Han beskriver åndelige vesener som både spiser, sover, snakker sammen, leser bøker, arbeider og elsker, slik som mennesker gjør her på jorden, men ikledt en åndelig, ikke fysisk kropp.

Nær-døden og Swedenborg

Over 200 år senere kan vi sammenlikne Swedenborgs erfaringer med vitnesbyrd samlet de siste 20-30 årene fra mennesker som har hatt «nær-døden-opplevelser». Mennesker som har opplevd hjertestans og vært fysisk døde, for så å bli gjenopplivet på sykehus, forteller alle sammen liknende historier som stemmer overens med Swedenborgs nedtegnelser. Dette er vitnesbyrd om fantastiske opplevelser av lys, mildhet, fred og kjærlighet. Til og med av å bli tatt imot av tidligere avdøde familiemedlemmer og venner.

En mann av to verdener

Swedenborg giftet seg aldri, men han reserverer en spesiell plass for ekteskapelig kjærlighet mellom mann og kvinne, som han beskriver som livets dyrebare skatt. I den bemerkelsesverdige boken «Conjugial Love» (1768) beskriver han de åndelige prinsippene bak ekteskapelig seksualitet. Det menneskelige ekteskapet på sitt beste er et perfekt speilbilde av det gudommelige. Dette er den første teologiske boken Swedenborg utgir under eget navn (de tidligere religiøse arbeidene ble publisert anonymt, til tross for at Swedenborg raskt ble identifisert som forfatteren), og han beskriver den som et «moralsk verk». Boken er spesiell i sin direkte tone omkring seksuell adferd, samtidig som den inneholder stor lyrikk i sin beskrivelse av den ekteskapelige kjærligheten. Mye av poesien fra den romantiske og viktorianske perioden henter inspirasjon fra dette verket.

«Life as usual»

Under hele hans «åndelige periode», som varte fra midten av 1740-årene frem til hans død, fortsatte Swedenborg med sitt «normale» liv. Han fortsatte som aktivt medlem av den svenske Riksdagen, og leverte blant annet sakspapir om problemene i forbindelse med valutainflasjon da han var over 80 år! Han reiste til London og Amsterdam ved en rekke anledninger i forbindelse med publiseringen av sine bøker. Selv om de var skrevet på latin kunne de ikke gis ut i Sverige på grunn av de strenge religionslovene.

I 1771 dro han til London og innlosjerte seg hos en parykkmaker i Clerkenwell. Han døde 29. mars 1772, etter å ha forutsagt sin dødsdag og betalt leie frem til akkurat denne dagen. Han ble begravet i den svenske kirken i Wapping. Da denne kirken skulle rives tidlig på 1900-tallet ble levningene fraktet med et marinefartøy til Sverige, og hviler i dag i en sarkofag i Uppsala domkirke.